Femten hull i isen

Målet i dag var 15 hull i isen på Boksjøen. 10 kjappe napp med en balansepilk, ingen napp, ja da bytter man hull. Dette skulle ikke være noe problem, men slik gikk det ikke. Istedet ble det for min del en leksjon i dyrespor.








Kjøreturen fra Fredrikstad tar ca. en time(se kart). Det er kjørbar vei nesten helt fram til vannet. Eneste hindring er en lettere intens forpakter av området. Der er det visst kjeft å få om man ikke parkerer utenfor bommen. Man må belage seg på en gåtur på to, tre kilometer, men det er ikke noe problem, terrenget er lett framkommelig.

Vis større kart

Bilen parkerte vi i sikker avstand fra bommen med grenseelva rennende rett ved siden av. Vi fulgte grenseelva et lite stykke, før vi skar til venstre og forbi hovedgården i området. På denne tiden av året er gården ubebodd, eneste tegn til liv er sauene som går på et avgrenset område på gårdstunet. Forpakteren hiver til de litt mat i ny og ne.
Rett etter gården stikker en liten sti av til høyre og inn i skogen. Denne stien fulgte vi et stykke før vi igjen skar av til venstre, og denne gangen ut i urørt snø over myra. Ikke mange meterne inn på myra, stanser JC opp i begeistring. "Det er faen meg gaupespor, nå er vi heldige her asså" Jo det var f... i meg gaupespor. Her ble det en liten leksjon i kjennetegn. Asymmetri, skrittlengde, muligheter for kadaver i nærheten osv. Utrolig hvor engasjert man kan bli av noen spor i snøen. Bare noen meter til dukker det opp flere spor. Denne gangen er skrittlengden betydelig lengre. "Ulv" sier JC, mens han viser meg symmetrien i sporet. "Se her, her kan du legge en pinne på tvers i sporet, og skrittlengden er rundt 120cm. Garantert ulv. Nå er vi mitt i ulveland."

Gaupespor i snøen

Ved et lite råk lenger framme så vi starten på søndre Boksjøen. Vannet var større enn jeg hadde antatt. Vi plasserte oss en 100 meter inn på isen mot nord. JC tok fram isboret, fjernet beskyttelsen og satt igang å bore. Etter 10 minutter var ikke hullet dypere en 10 cm. Skjærebladene på boret hadde feil vinkel. Etter 30 minutter med skiftboring, fosset vannet opp av hullet, og det var klart for fiske. Med ødelagt bor ble vi enige om at det var uaktuelt å satse på 14 hull til. Det ble til at jeg satt brevid hullet og manøvrerte balansepilken, mens JC gikk til grenseøya på jakt etter flere ulvespor. Etter 1,5 time kom JC tilbake. Jeg satt fremdelses med pilken i vannet, og med blåfrosne fingre. Fisk ble det ikke, men vi var enige om at turen hadde vært flott. Jeg returnerer gjerne til dette området.

Maksimale forhold

Når jeg titter ut av vinduet åpenbarer det seg maksimale forhold for isfiske. Et lett snøteppe reflekterer solen, elva som renner forbi damper i 5 minusgrader. Inne sitter jeg, potte tett av forkjølelse. Trist, men isfiske blir det ikke på meg i dag heller. I ventetiden får jeg nøye meg med å oppdatere meg på fiskeplasser i Østfold. Når jeg endelig er i form igjen, vil turen gå til Boksjøen. Det verste som kan hende nå, er om varmegradene spiser isen før jeg får feket meg ut på isen.

Sesongen 2009 vil inneha en rekord.

Etter en bedrøvelig 2008-sesong, hvor lysten til å fiske sank i takt med fraværet av bitelysten fisk, er nå lysten atter vendt tilbake. Senest i går gikk jeg til innkjøp av isfiskeutstyr, en gren innen fisking jeg ikke har utforsket særlig grundig. En dag nå, sitter jeg brevid et hull i isen med en kopp varm kaffe, i påvente av et hinsides napp på en spebygd pimpelstikke. Det er vannvittig digg å kjøre fisk på lett utstyr, og lettere enn en pimpelstikke til 89 spenn, får man ikke. En kompis av meg har lovet å innvie meg i hans erfaringer på isen. Jeg gleder meg til å adoptere hans teknikker, og håper isfisket kan gi meg en vakker start på fiskesesongen 2009.