Mens jeg nå sitter fastlåst, uten muligheter til å dyrke min interesse, kan jeg fortelle om en simpel drøm som gikk i oppfyllelse for to dager siden. Jeg har lenge ønsket meg gassgrill, men har ikke funnet en passe grill. For to dager siden dro jeg mastercard på Monter, og ervervet meg en gassgrill. Jeg er meget fornøyd med kjøpet. Den blir styggvarm og den passer perfekt på verandaen. Problemet er at været ligner ikke en fersk dritt. Det er kaldt og forblåst. Uansett skal jeg grille i kveld. Jeg har tatt fram grillvantene, og har også vært tvunget til å legge fram New York Yankees-lua mi. Jeg skal grille med lue på hue. Jeg må teste den i kveld. Grillvanter har jeg, men lua er ikke egnet. Bomull varmer ikke spesielt godt, og verst av alt; bomull brenner som faen. Jeg er på jakt etter en flammesikker grilllue. En spesialtilpasset lue for grilling. Hvordan den skal se ut er jeg ikke sikker på, men den bør bestå av flammesikre materialer. Jeg tenker på en jamaica-design i modakryl, med mellomfór av glassvatt, og innerfor av aluminiumsfolie. At det finnes et behov for slike luer i markedet, er åpenbart når vi ser på snittemperaturen på sommeren i Norge. Med ei slik lue reduseres skadeomfanget når man segner om av hypotermi og blir liggende med nepa på grillristen.
Jeg har ideén, hvem kan produsere?
Innlegg
Endelig fikk jeg karret meg ut og fisket av meg de stive skuldrene. Morten og jeg putret ut til Rauer i fru Rana. Vinden stod på fra sørvest, og bølgene ga Rana en utfordring. Langs østsiden av Rauer var det ei glippe fra land på 40 meter, som lå i le. På dette strekket håver Morten inn 2 pene ørret. Når vi etter en tre kvarter rundet sørtuppen av Rauer, hadde vinden løyet betraktelig, og en av de beste strekkene i østfold lå forran oss. Jammen fikk vi 6 ørret til ned dette strekket. 2 pene til på meg og den verste sulten min etter ørret hadde stilnet. Ørret over kiloen er en velsignelse. Totalt åtte ørret og ubegrenset og utekkelig mye horngjell og makrell denne kvelden. Fire på hver. Flott dag.
