Som man reder ligger man

Det er lenge siden jeg har skrevet på bloggen. Jeg står nemlig midt i et rede med myke kvister stikkende ut til alle kanter. Et menneskerede. Jeg skal bli far. Det er urovekkende mye som skal forberedes. Så mye at det ikke har blitt tid til å jakte fisk. Man skal rede, og det går sport i det. Man blir rett og slett pertentlig og detaljorientert etter hvert som terminen nærmer seg. Man går fra slugger til pusekatt, og det tar ca. ni måneder. Jeg tenker at barnerommet skal bli perfekt og at alle ting skal være på plass. Slik bør det jo være, og man har god tid, hele ni måneder. Midt oppe i dette spretter den ene tenkte fisken etter den andre oppe i hue og minner meg på at man ikke må bli en babyfreak av en mykisdad. Furene i håndflatene må ikke svinne hen, det må da finnes rom for å leve ut lidenskapen, få tilbake de grove furene i henda og allikevel kunne opptre som en mykisdad når det trengs. En ting er sikkert, og det er at junior skal sitte i bæremeisen og oppleve å kjøre fet ørret før han omtrent mister fettlaget fra fødselen. Junior skal trenes til å senke roen når han kommer i kontakt med fiskeutstyr. En perfekt manøver fra en mykisdad, som vil bevise mor om at det er det han trenger for å roe seg. "Jeg tar han med ut og fisker litt jeg, så får han roet seg ned." Om dette "faller i god jord" hos mor, det gjenstår å se. Det er i hvert fall lurt tror jeg å tenke at "som man reder ligger man." Ultralydbilde viser en interessert fluefisker, så jeg tenker det blir mange fisketurer til.