Rapport fra Dragsmark

Fest og fiske i vakre omgivelser.
Vi ankom plassen i sekstida på kvelden tirsdag 31 mars. Været var ikke spesielt bra, og vi tenkte nok at det kom til å bli en sur og kald opplevelse morgenen etter. JC guidet oss rundt i området, og viste oss hvilken flott plass vi var kommet til. Selv i skumring og lett tåke, var det lett å se at dette området kunne by på en knall fiskeopplevelse. Men først skulle de obligatoriske drammene konsumeres, og det ble til og med plass til en fylliksalto ut på natten.

Vi hadde tidligere blitt ens om at det skulle intas moderate mengder alkohol, det var fiske som skulle stå i sentrum. Seriøse sportsfiskere
var det vi representerte. Kun en liten flaske med god nubbe og noen øl var det rom for. Vi innstallerte oss kjapt, og før vi skulle innta måltidet var det tid for å sammenligne pornoskrina. Mange erfaringer ble delt, og favorittslukene og fluene ble stolt vist fram.

Mens JC kokkelerte flott på kjøkkenet, fløt jugehistoriene perfekt i stua.Thaigryte og hvitvin fóret fiskepraten til nye høyder. Vi hadde blitt fulle på ett blunk. Rødvin og nubbe ble presentert, og hekleduken til Mona lå tynt ann. Når vokalene og konsonantene byttet plass, var det ikke lenger håp for hekleduken. Duken ble dandert som et rødt og fuktig monument på enden av bordet. Avtalen vi hadde inngått tidligere var en saga blott, vi hadde blitt stup dritingse. Klokken ble to på natta, vi skulle legge oss, bare en liten salto før vi
ønsket Jon Blund velkommen. Innslaget av en salto før sengetid førte til at radiatoren på soverommet datt av veggen. Morten fulgte opp det hele med å hoppe i senga, så hele skiten knakk. "Vi driter i å legge på laken, ikke noe vits det nå."



Klokka ringte kl. 05.00 1. april. Med huepine og kamelonøyne fikk vi i oss mintbrø
og salami. En helvetes kombinasjon dagen der på. Lyspunktet var sola som dukket
opp i øst. Null vind og deilig frisk luft byttet ut fylliken med sportsfiskeren.
Vi hoppet i vadebuksene og la i vei ned til kilen. Kanonforhold møtte oss.
Herlige langrunne strender, krystallklart vann og tente fiskere.
Vi var supergira, svære svenske rugger ventet på å angripe. JC og Michael startet i båten, mens Morten og jeg stasjonerte oss på land. Vi rigget fluestengene og kastet så langt vi kunne(10meter). Men det holdt, for Morten fikk en pen ørret på 43 cm. på en blå og hvit streamer. Deilig tenkte jeg, "det kryr av fisk her." Kryr var å ta i noe veldig. Fangsten ble nemlig bare to ørret, og begge ble fanget av Morten. Gutta i båten tråla over alt uten tegn til liv. Men fy faen for et vær. Klokka nermet seg 11.00 og temeraturen var rundt 15 grader, sola sved i nakken og vannet lå blikk stille. Stedet er fantastisk ble vi enige om. Vi byttet fangstredskaper rundt 11.30. Morten og jeg hoppet i båten, stakk haspelstanga ut langs siden og startet blangsingen. "Dette blir andre boller, blangsing er banker fisk." Praten gikk om vakre forhold, slukvalg og fantasiørret. Hjalp ikke en dritt. Ikke ett tegn til liv. En og annen enslig fluefisker dukket opp på en odde, vi var nærmest alene i et overlegent ørretland, men vannet var støvsugd for fisk. Vi konkluderte det med besynderlig, men holdt allikevel tolmodigheten. Ikke før kl. 13.00 satt ørret nummer to. Igjen var det trettenåringen som var heldig, om man kan si at man er heldig med en ørret på 300 g.

Igjen byttet vi. Varmen var nå slitsom. Klokken nærmet seg tre, og temperaturen var nærmere 20 grader. Det var ikke nok til å varme vannet til komfortemperatur for ørreten, og vi ga opp håpet om en insane ørret. Båten ble fortøyd, og vi gikk alle opp til hytta for å klargjøre oss til hjemturen.

Stedet er fantastisk flott, og ørreten vil stasjonere seg her om noen få uker. Da er vi forhåpentlig vis på plass igjen. Skit fiske.



Vis større kart